UFC analyse: Conor McGregor vs Dustin Poirier 3!

Etter nesten et års avbrekk er MMAblogg endelig tilbake med analyse av UFC kamper. Vi starter like gjerne med «miniputt-oppgjøret» mellom Conor McGregor og Dustin Poirier.

Enten man liker Conor McGregor eller ikke kan man ikke benekte hva denne mannen har gjort for MMA på verdensbasis. Jeg snakker stadig med personer som har begynt å se på MMA det siste tiåret, og minst halvparten nevner at McGregor er grunnen til at dem fikk øynene opp for MMA. Selvfølgelig er dette på både godt og vondt, men for det meste er det positivt at interessen for MMA på verdensbasis har eksplodert de siste årene. Mye av det kan man takke McGregor for. Men dette handler ikke om McGregor sin historie og hva han har gjort, men heller om kampen som foregår natt til søndag norsk tid. Nemlig Conor McGregor vs Dustin Poirier.

Det er ikke første gang UFC skyter i gang en triologi-fight med enorm hype rundt. Når stillingen mellom to fightere er 1-1 er det alltid en viss spenning om hvem som skal gå ut av triologien og krones den beste fighteren. For en ting er sikkert, den som vinner kamp nummer tre er den ubestridte kongen.

McGregor: Hva er det egentlig å fortelle som folk ikke vet allerede? Conor har en eventyrlig god striking. Han er presis, rask, slår hardt og var ganske uforutsigbar for noen år tilbake. Noen vil kanskje argumentere for at han ble mer forutsigbar etter han begynte å fokusere tungt på bokseaspektet rundt MMA. I 145 pound klassen var han raskere og mer kreativ enn hva han er i 155 og 170. Likevel sier han selv at han føler seg best i 155 og 170 klassen. Personlig synes jeg han var definitivt best som 145. Dette er en vanskelig vekt å konkurrere kontinuerlig på når han har vært oppe i 155 og 170 flere ganger. Jeg tror ikke vi vil se han på 145 igjen dessverre. Folk kritiserer ofte Conor for å ha dårlig takedown-forsvar og at han er lett å ta på bakken. Dette er langt fra sannheten. Da han tapte mot Diaz var dette rett etter å ha fått et par kraftige slag og gikk selv for en meget halvhjertet takedown i panikk-modus. Diaz er knallgod på bakken og har enorme mengder Jiu-Jitsu timer bak seg. Det å tape på submission mot Khabib betyr heller ikke at man er dårlig på bakken. Det er tross alt verdens beste MMA-grapler han har tapt mot. McGregor har vist flere ganger at han forstår mye av aspektet rundt takedowns og bakkekamp, men at han ikke er top 10 på bakken er alle klar over.

Som kjent er en av hovedsvakhetene til McGregor nemlig tid. Han blir ofte tregere og dårligere etter hvert som rundene går. Han er utvilsomt best de første 2-3 rundene. Mange mener at han har dårlig kondisjon, noe jeg mener er helt feil. Kondisjonen hans er der. Hvis man analyserer kampene til McGregor (noe jeg nesten alltid gjør med storkamper) ser man at McGregor mottar overraskende mange slag til ansiktet enn hva det ser ut til første gang man ser kampen. Han ofrer mye for sin egen striking og tror hans egen offensiv er bedre enn motstanderens. Det er den som regel også, men ulempen med å motta for mange slag enda det ikke er knockoutslag er at både farten, timingen og styrken i slag og spark forsvinner overraskende fort. Ofte i runde to eller tre. Dette bærer McGregor ofte preg av i kampene sine. Du kan se på ansiktsuttrykket og kroppsspråket at runde 3 og utover ofte er tungt for han. Etter min mening skyldes ikke dette bare kondisjon, men antall slag han mottar underveis i kampen. Dette var supertydelig i første kampen mot Diaz.

Dustin Poirier: Er ingen ukjent fighter i UFC. Med hele 34 MMA kamper bak seg kan han sies å være en veteran i gamet. Kanskje var han noe undervurdert frem til for et par år siden, men folk vet sannelig hvem denne mannen er nå. Han har alltid hatt god striking, men svakheten hans har vært at han blir litt for dratt med inn i kampen av og til. Det har vært tilfeller hvor det har blitt nærmest en «slugfest» uten like hvor armer og bein går i alle retninger og han mister litt hodet. Dette har han fått veldig god kontroll på de siste årene og holder det tekniske nivået svært høyt til og med når kampene begynner å bli litt ville. Det er ingen ting med strikingen hans som er voldsomt uforutsigbart, men det han gjør gjør han godt og presist. Måten han fighter på har blitt mye smartere de siste årene, samtidig som han har blitt enda raskere på noen elementer. «Leg-kicks» blant annet som vi fikk se forrige kamp mot McGregor. Han har også blitt enda tøffere i buret og tviler ikke like mye på seg selv som han gjorde for noen år siden. Selvtilliten er virkelig til stedet, særlig etter forrige seier. Når det gjelder svakheter er det vanskelig å finne mange. Ja han er ikke ufattelig god på bakken, men tviler på at det vil være store problemet mot Conor da Conor ikke er kjent for å ta ned motstandere. Er det en ting jeg ser Poirier kan bryte sammen på er det presse fra McGregor. Man har sett i tidligere kamper at Dustin Poirier kan miste litt selvtillit og gnisten hvis han blir outstriket eller mottar mye slag og spark fra distanse. Poirier er utvilsomt best på mellomdistansen hvor han får brukt kombinasjoner.

Så hvem vinner kampen er vel det vanligste spørsmålet folk er interessert i når man leser an analyse. Personlig tror jeg Conor kommer mer «forberedt» denne gangen til tross for at han hevdet dette før forrige kamp også. Jeg tror Conor har hatt en hardere treningskamp nå, og kanskje enda mer fokus på hard sparring, noe jeg tviler litt på om han hadde særlig stor mengde av fra før. Det er fort gjort å ha «snille» sparringspartnere når man er en superstjerne i hans kaliber. Faktisk tror jeg dette kan ha hatt en faktor i forrige kampen mot Dustin. Selv sier McGregor at det skyldtes legkicks og at han hadde problemer med å bevege seg under kombinasjonene til Dustin. Ser man kampen på nytt ser man at McGregor er tydelig rystet de 5-6 første slagene før han går i bakken. Det er nesten som han venter på en «reset» mellom slagene da det er dette man gjør med «snille sparringspartnere». Jeg har liten tro på at McGregors tidligere sparringspartnere drar det like langt som Dustin gjorde før McGregor gikk i bakken. Det var nesten så man så i blikket til McGregor at han tenkte «ok, gode slag, la oss resette». Dette var Dustin Poirier ikke særlig villig til og fortsatte julingen. Noe som resulterte i en knockdown. Selvfølgelig er dette litt vel store antagelser, men det er faktisk ikke er uvanlig fenomen hvis man har sparret mye med sparringspartnere som resetter når man begynner å få noen fulltreffere. Det virket som McGregor ble mer tatt på senga av kombinasjonene som aldri sluttet og ikke selve problematikken med beinet sitt. Man har sett McGregor gå på krykker ut fra kamper hvor det har vært umulig å se under kampen at han har fått problemer med beinet. At beinet plagde han så mye at det resulterte i knockout er jeg noe usikker på.

Jeg har tro på at McGregor har flere våpen å spille på i strikingen enn hva Poirier har. Conor er hakket skarpere særlig de første rundene. At Poirier skal true McGregor på bakken har jeg liten tro på da McGregor har et helt greit takedown forsvar, og jeg har sett lite til at Poirier er dødsfarlig på bakken. Men hvem vet, plutselig har en av gutta vunnet på submission ingen så komme 😊 Nyt kampen!