top of page

Fjeset av BKFC – Når råskapen tar overhånd





For et par år siden skrev jeg et innlegg om hvor hjernedødt og useriøst opplegg BKFC var. Dette var midt i oppstarten av BKFC, altså før det tok helt av slik som det har gjort. Jammen må man noen ganger svelge sine egne ord. For det som i først minte mer om pensjonerte fightere som gjorde alt for å tjene en ekstra krone har nå BKFC heller blitt et sted hvor pensjonerte fightere lager (nesten) bedre underholdning enn UFC til tider.

Det er ikke til å komme unna at sannheten fortsatt har det slik at BKFC er et hjem for pensjonerte fightere i stor grad, enda det faktisk er flere og flere spennende fightere som kun baserer seg på ren fist fighting.


For et par år siden ignorerte jeg det meste med BKFC da det virket mest som et shitshow med dårlig bokseteknikk og fightere som desperat veivet i alle retninger med slagene sine. Til tider er det fortsatt slik, men jeg måtte ta en reality sjekk med meg selv før helgen fordi jeg faktisk satt og gledet meg til å se helgens BKFC.

Kongen av BKFC Mike Perry har mye av æren for dette. Selv har jeg aldri vært noen fan av Mike Perry, og synes personlig han bare var irriterende og ganske så dum når han var med i UFC. Det er ingen hemmelighet at både teknikken hans stående og på bakken var for lavt nivå for de store gutta i MMA, men han har alltid spilt på tøffhet og seighet. Det virker som hjernen hans er såpass redusert at han tåler enormt mye med juling uten å bli påvirket i selve fighten. (kanskje er det en fordel å ha lite i topplokket). Dette ble gjennomskuet i UFC, men etter han gikk over til BKFC skinner han som aldri før. Dette er den perfekte sporten for han. I samtlige av kampene hans har han fått rimelig juling til tider, men virker totalt upåvirket. Det er noe sjarmerende med det å se en fighter få 4-5 harde slag uten noen form for beskyttelse som ommøblerer trynet til en opprevet plomme men likevel gir full gass for å slå ut motstanderen. Det er noe med råskapen som er fascinerende. Enda det til tider nesten blir dumt vil man se mer. Måten Mike Perry bare fortsetter å valse over motstanderen til tross for at fjeset hans er oppkuttet med hevelser store som tennisballer vil få selv den beste motstander til å tvile på seg selv.


Så hva er det som egentlig gjør BKFC så spesielt? Teknisk sett er det mye rart der, men det er noe med det primitive som gjør det tiltrekkende. Morsomt er det også når gamle storheter som Junior Dos Santos fyrer løs med rene knyttnever i fjeset på Fabricio Werdum. Nå har det faktisk blitt slik at jeg holder et øye med sosiale medier når Mike Perry får sin neste motstander. Ja det skal innrømmes at jeg har tatt en 180 graders helomvending når det kommer til BKFC. Lets go!

Recent Posts
bottom of page