© 2023 by PlayPlay. Proudly created with Wix.com

Når idioter får lov til å leke proffe – Bare Knuckle Fighting

February 14, 2019

 

 

 

Når idioter får lov til å gjøre som dem vil kan det fort bli for dumt.

Det finnes mange gode respekterte grener innenfor kampsortverden. I det siste er det en gren som har utmerket seg og som stadig blir mer og mer populær. Nemlig Bare Knuckle Fighting. «Sporten» består av to idioter som får lov til å denge løs på hverandre uten noen beskyttelse overhode. Ingen hansker, ingen hjelm. I går satt jeg å så igjennom et helt stevne av denne sporten. 7 kamper som alle endte med stygge skader og mest sannsynlig varige skader på flere av deltagere. Fjes som blir kuttet opp så det ser ut som en ostehøvel har blitt maltraktert inn i en appelsin gjentatte ganger. Personer som blir knocka ut og får lov til å reise seg igjen. Personer som mest sannsynlig har pådratt seg flere hjernerystelser i løpet av en kamp. Brutalt og tøft å se på, men med nærmere ettertanke er dette ren idioti.

 

Ikke misforstå meg. Jeg er virkelig glad i en real kamp hvor begge deltagere må skikkelig i ilden. Gjerne med noen kutt eller skikkelige knockouter. Det finnes likevel en linje mellom profesjonalitet og idioti. Bare Knuckle Fighting er utvilsomt det sistnevnte.

 

I det siste har man sett tidligere kjente UFC profiler gått over til Bare Knuckle Fighting. Johny Hendriks har allerede prøvd seg på en kamp (tapte så det sang) og Artem Lobov har nylig meldt sin overgang til denne sporten. Så hva er egentlig problemet med denne sporten?

 

De fleste som har drevet med kampsport vet at man har hansker og en form for beskyttelse av en grunn. Det ser kanskje kult ut for noen at kampene er så brutale som mulig, men slike kamper er karrieredrepende. Ikke bare for dem som får juling, men også dem som gir. Halvparten av personene som vinner sine kamper i denne organisasjonen sliter med enten knekt håndledd, ødelagte knoker, eller andre skader som sette dem på sidelinjen. Dette er skader som fort kan påvirke en karriere raskt. Om gamle fightere er så desperate at dem må bli med på dette for å tjene til livets opphold er en ting, men det som begynner å bli skummelt er når unge lovende fightere ødelegger karrieren sin på dette tullet. Bare det ene stevnet jeg så fikk samtlige fightere kutt eller veldig stygge kutt i ansiktet. Da snakker vi om store hudflenger som henger og dingler ned fra ansiktet, eller kutt som ser ut som deltager har fått en meteor i fjeset. Ja kutt er som regel ikke farlig i seg selv, men store stygge kutt flere ganger ødelegger hudmønsteret i fjeset og gjør det mye lettere å få kutt senere.

Et annet element som bare gjør det hele mer uprofesjonelt er at fighterne får lov til å gå ned for telling flere ganger. Man kan se at fighterne egentlig burde gitt seg etter brutale knockouter, men likevel får dem lov til å reise seg og fortsette på nytt. Dette kan gjøre at fighterne kan pådra seg flere hjernerystelser i løpet av en kamp. Når man begynner å tøye grensene på denne måten blir all profesjonalitet og seriøsitet fratatt fra denne «kampsporten».

 

En ting er at mange av disse fighterne er dumme nok til å gå inn i ringen og denge løs på hverandre med bare knokene. Da tenker jeg at naturlig seleksjon bare kan gå sin gang. Det som er skummelt er når sporten begynner å få oppmerksomhet og påvirke lovende talenter og unge fightere. Det viser seg at det ligger gode penger i Bare Knuckle Fighting, noe som fort frister for de fleste. Et par kamper i denne organisasjonen kan fort føre til at karrieren blir ødelagt for alltid. Ja jeg høres sikkert pinglete ut når jeg går så hardt ut mot en brutal og til tider morsom sport å se på.

Et siste element er hvor blottet fighterne blir for god teknikk. Fightere som sikkert har god teknikk på gymmen og under trening ligner plutselig mer på desperate pingviner som har en liv og død kamp om hvem som får lov til å pare seg med koloniens dronning. Armer svinges i alle mulige retninger uten mål og mening med et desperat forsøk på å få inn en fulltreffer. Teknikk, hodebevegelse, fotarbeid blir alt glemt i løpet av det første minuttet som regel. Fighterne går inn i «kill og be killed mode». Dette kan være morsomt i et par kamper, men etter hvert sitter man igjen med følelsen at dette bare er ren idioti blottet for profesjonalitet og seriøsitet ovenfor en bransje som er på vei til å få den respekten den fortjener.

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Recent Posts
Please reload