Har kvinner noe i MMA-buret å gjøre?
Kvinner og UFC. Setningen i seg selv er nesten farlig nok, men jeg synes det er på plass med noen ord angående temaet uansett.
At kvinner og MMA har vært et diskutert tema lenge er det ingen tvil om. Diskusjonen om kvinner har noe å gjøre i UFC i det hele tatt har vært oppe til debatt gjentatte ganger borte i statene, men nå ser det ut som kritikerne har stilnet. Kanskje er det ikke så rart til når man ser at neste UFC event har den enorme headlinen Nunes vs Rousey. To kvinner i main event som samtidig mange mener er den mest etterlengtede kampen i år (etter Diaz vs McGregor selvfølgelig).
Tilbkake for 4-5 år siden var jeg meget skeptisk til kvinner inn i UFC i det hele tatt. Det var lite som overbeviste meg med kvinner og MMA. Det var hverken spennende unerholdningsmessig eller spennende ferdighetsmessig. Det var få navn som gjorde seg store, og den tekniske utfølelsen var ofte like spennende som å se på kvinnefotball.
Skal jeg være helt ærlig synes jeg fortsatt kvinnelig MMA har en lang vei å gå, men det er ingen tvil om at det har tatt enorme gigantiske steg de siste årene. Fra før var det kun Ronda Rousey som utmerket seg som spennende å se på når det kom til kvinnelig MMA på toppnivå. De siste årene har vist seg å være motsatt. Det er flere spennende profiler som blant annet Holly Holm, Amanda Nunes, Joanna Jedrzejczyk og ikke minst Karolina Kowalkiewicz som ble en av mine favoritter etter å ha sett henne live under UFC 205.
Den viktigste ingrediensen for meg er at ferdighetsnivået har løftet seg betraktelig. Dette kan vi takke Ronda Rousey for. Da henne kom inn i UFC viste hennes en total dominans og tilstedeværelse som kvinnelig MMA aldri har sett før. Ferdighetene hennes på bakken var så ekstreme at det var ingen som til slutt hadde lyst til å fighte henne. Dette var helt til det tekniske viduderet Holly Holm kom på banen og viste hvordan skikkelig boksing og striking teknikk kan endre en fighter totalt. For det var det som skjedde med Ronda. Hun fikk ikke lenger kjøre det spillet hun ville da hun ble total ydmyket på beina. Men det var nettopp den lenge dominerende posisjonen samt det ekstreme PR-sirkuset rundt Ronda som fikk andre kvinnelige fightere til å lukke opp øynene for UFC. Det gikk plutselig å være kvinne, drive med kampsort, bli berømt samt tjene enorme penger på en gang. Hvem vil vel ikke det?
Så er spørsmålet, har kvinnelig MMA fortsatt et stykke igjen til det faktisk kan respekteres for fullt? Svaret er ja. Til tross for at kvinnelige fightere på toppnivå har blitt langt bedre er det fortsatt et godt stykke igjen. Hvis man ser under top 5 i begge kvinnelige vektklasser i UFC er det dønn kjedelig og få personer som utmerker seg i særlig stor grad. Nivået spriker også enormt. Så min konklusjon er at kvinnelig MMA absolutt er på rett spor, men fortsatt en lang vei å gå før de er på nivå med gutta
